Willy Pedersen til minne.

Tirsdag 13. april mottok vi det triste budskap om at Willy Pedersen var gått bort. Med ham har en meget aktiv person og et helt usedvanlig kreativt menneske forlatt oss.

Willy ble født på Bremnes for 68 år siden som den eldste av sju søsken. Da faren arbeidet innenfor Posten, var det ikke unaturlig at den unge gutten fattet interesse for frimerker, noe som skulle bli et livsvarig kjærlighetsforhold. Her på Madla skulle han bli initiativtaker til Hafrsfjord Filateliforening hvor han kom til å bli en drivende kraft. Foreningen samarbeidet med Posten om forskjellige utstillinger der også lokale motiv var sentrale.

Kristendommen var viktig for Willy, og hans første arbeidsgiver ble Det Norske Misjonsselskap. Her kom han til å tjenestegjøre i tjue år. Hans oppgave skulle blant annet være å lage utstillinger på en kreativ måte. Ordet kreativ skulle bli litt av et varemerke for Willy. Han så muligheter der andre ikke så annet enn vaskeligheter.

Gjennom vennskap og samarbeid med avdøde leder i Madla historielag, Per Olav Tveita, fikk Willys historiske interesser et praktisk mål. Gjennom dannelsen av Madla historielags internasjonale komité skulle historielaget ved disse to personene gjøre seg nasjonalt og internasjonalt bemerket. Dette førte til dannelsen av historielag i så fjerne strøk som i Matabeleland i Zimbabwe, i Ukraina og i Thailand. Willy så det som viktig å ha god greie på sin egen kulturelle bakgrunn og ville gjerne at fremmede kulturer også skulle være stolte av sitt eget opphav. I sin tur ville dette kunne virke nasjonsbyggende slik som det gjorde i Norge på 18 hundretallet.

Et annet viktig bidrag til Madla historielags aktiviteter skulle bli hans virke som redaktør i lagets årbok, ”Madla i forandring”. Her var han helt frem til han døde den dyktige og samvittighetsfulle redaktøren som visste hvordan den ferdige boken skulle se ut. Hele fire bøker i serien ”Madla i forandring” fikk Willy lov til å fullføre, og han kommer også til å sette sitt preg på den siste og femte boken som det nå arbeides med. Det som spesielt særpreget Willy, var hans evne til stadig å finne passende illustrasjoner til artiklene i bøkene. Dersom det ikke fantes et godt bilde allerede, kunne han enkelt og greit lage en passende illustrasjon selv.

I forbindelse med lanseringen av fjorårets ”Madla i forandring” kom han på ideen om å lage egne postkort med gamle og nye Madla motiver. Prosjektet var et fellesforetagende mellom Madla historielag og Hafrsfjord Filateliforening, men det var Willy som omtrent alene gjorde det nødvendige arbeidet. Disse kortene ble laget i to serier og viser mange kjære og kjente steder i Madla. De egner seg ypperlig til å sende små julehilsener, men kan også være et godt samlerobjekt. Historielaget har fremdeles en del kort igjen som en regner det skal bli stor rift om kommende jul.

Ved siden av å ha kunstneriske og historiske interesser var Willy også svært opptatt av det som skjedde rundt omkring ham i samfunnet. Derfor var han en ivrig bidragsyter til avisenes kommentarspalter. Her fikk han på en god måte gitt uttrykk for hva han syntes var rett og galt i dagens Norge. Han hadde et skarpt blikk for det han mente var skjevt rundt omkring i landet, og var ikke redd for å si i fra.

Sammen med sin kone, Inger Johanne, skulle han skape en stor bedrift, brudesalongen Agape. Den startet på den aller mest beskjedne måten – hjemme i et rom i huset i Madlamark. Seinere ble det nødvendig å ta deler av løå i bruk. Etter enda større pågang fra giftelystne unge kvinner ble hele løå tatt i bruk til dette formålet. I dag er den gamle gode løå også blitt for liten og virksomheten er flyttet til det gamle telehuset i Kannik. Samtidig har det kommet avleggere. Hele 12 forskjellige Agape forretninger finnes det rundt omkring i landet, og alle har de sitt utspring i et lite rom i et hus i Madlamark.

Willy giftet seg med sin Inger Johanne da de begge var unge. De skulle få hele fem barn sammen. For de fleste burde dette være mer enn nok, men deres sterke sosiale engasjement bidrog til at familien også tok til seg fem fosterbarn som de på mange måter kom til å betrakte som sine egne barn. Det er derfor mange som i dag føler savnet etter Willy Pedersen, en mann som ikke var redd for å yte noe til beste for sine medmennesker.

John A. Aasland